Velkommen til fjellsidene mine!

Det er vel den definitive nerdatferd å katalogisere alt mulig (jada, jeg hadde en gang alfabetisert platesamlinga mi også) – men noe skal man jo samle på, så med disse sidene ønsker jeg å presentere topper jeg har besøkt. I motsetning til en del andre fjellgærninger samler jeg ikke særlig systematisk på 2000-metertopper eller drar på fjelltur etter andre definerte kriterier. Tvert i mot lar jeg meg pirre og utfordre av høydepunkter i alskens størrelser og fasonger; jeg er med andre ord interessert i toppen av alt (i parentes må jeg bemerke at på dette området jeg er en skikkelig amatør – sikkert også en ufokusert dilettant – som neppe kommer til å fullføre mange av de kategoriene og listene jeg tross alt opererer med. Jeg ser verken for meg å kunne hake av alle norske totusenmetre, samtlige nasjonstopper i Europa, alle US State High Points eller hva det skulle være. Men det er kanskje også poenget: å aldri bli ferdig med det uendelige prosjektet 'Toppen av alt').

Fjell- og friluftsinteressen har jeg hatt lenge. Jeg var speider som barn og ble tidlig vant til å gå langt med sekk på ryggen og overnatte ute. Fjellvandring var også noe vi drev mye med i ungdommen, fra hytte til hytte, eller som oftest med telt og sovepose. Utgangspunktet var – den gang som nå – gjerne familiens hytte i Trollheimen. Imidlertid gikk ferden vanligvis ærbødig rundt eller mellom fjelltoppene, slik de vardete rutene jo gjør for det meste. Når jeg ser tilbake, slår det meg hvor sporadisk toppturene egentlig var.

Nå er alt forandret: Det er toppene som er i fokus som mål for turen og som synsvinkelen landskapet betraktes fra. I min levetid har jo den norske fjellturismen forandret karakter; de trauste dagsmarsjene mellom turisthyttene har i stigende grad blitt avløst av spenstig 'tinderangling' langs egger og over topper. Og ikke minst har stadig høyere topper kommet innenfor vanlige folks rekkevidde. Dette har ført til at også jeg har besteget flere av The Seven Summits og besøkt mange av verdens største fjellkjeder etter hvert. Imidlertid holder jeg fast ved Toppen av alt-konseptet, og finner uansett stor tilfredsstillelse i å lete opp lokale småtopper eller interessante bytopper over alt hvor jeg ferdes.

Nåvel, for å bli litt mer prosaisk igjen er disse sidene organisert på den måten at det alltid handler om de fjelltoppene jeg til enhver tid har vært oppe på. Perspektivet er imidlertid forskjellig: Man kan lese listene i rekkefølge etter toppenes høyde over havet, etter hvor prominente de framstår rent topografisk, etter toppturenes relative høydeforskjell, hvorvidt toppene innehar en viss nasjonal eller regional status, eller i forhold til hvilke fjellområder de befinner seg i. I tillegg fins det sider hvor jeg mimrer en smule over noen riktig fine turer, som diskuterer kriterier for hvordan man kan definere en fjelltopp, som nøkternt oppsummerer mine mest aktuelle og signifikante vertikale bedrifter, eller som peker ut over denne veven i form av lenker til omverdenen.

Når det gjelder toppenes navn og høydebestemmelse har jeg stort sett holdt meg til Kartverkets hovedkartserie, M711, eller tilsvarende utenlandske kartverk. Hvis toppen ikke har oppgitt noe navn, har jeg henvist til posisjonen med himmelretning fra et stedsnavn i nærheten, for eksempel "NØ for Storgruvpiken". Hvis toppen er 'satelitt' til en 'hovedtopp', får den hovedtoppens navn, etterfulgt av én eller kombinasjoner av følgende forkortelser: St. (store), M (midtre) eller forkortelser som angir himmelretning fra hovedtoppen. Hvis det ligger flere slike topper i samme retning, får de en av forkortelsene etterfulgt av et nummer. De toppene som ligger nærmest hovedtoppen vil da få det laveste nummeret, for eksempel "Røssjøkollane, S-1" og "Røssjøkollane, S-2". Dette er en praksis som har blitt vanlig etter at den ble lansert av Eivind Røyne i 'standardverket' for toppsamlere: "Fjell i Norge over 1800 meter" (Oslo 1985). Hvis toppens høyde ikke er oppgitt i hovedkartserien, har jeg eventuelt brukt andre kilder (f.eks. Norgeskart, hvor man kan zoome helt ned til målestokk 1:469), eller oppgitt høyden som høyere enn nærmest underliggende kote, for eksempel >1240.

Tross all denne sakprosaen må jeg i anstendighetens navn presisere at jeg ikke har tiltenkt denne veven noen videre allmenn nytteverdi, snarere er den nok en bekreftelse på at en dåre skriver sitt navn overalt... Når alt kommer til alt er det bare noe jeg har laget for egen del – min digitale dagbok, så å si – men hvis noen andre likevel skulle ha glede av å finne opplysninger eller tips er det jo bare hyggelig. Enhver som måtte kjenne trangen, skal dessuten føle seg fri til å sende spørsmål eller kommentarer.

Hvis noen skal ha takk i forbindelse med disse sidene, er det først og fremst kone og barn (Siw + Iver, Tori, Eivind & Martin) som er med på mange fjellturer; Martin har dessuten bidratt med en god del av bildene. I tillegg vil jeg rette en stor takk til alle hel- og halvguder, jotner og troll, som i tidens løp har blitt til stein – og ikke minst til den kaledonske fjellfolding og andre progressive krefter innen den internasjonale platetektoniske bevegelsen!

God surf på fjellsidene og god tur på fjelltoppene!