|
T R A D I S J O N S I N S T R U M E N T E R
Som
tradisjonsinstrumenter regnes i denne sammenheng strengeinstrumenter
som er utviklet og blir brukt innenfor folkelige musikktradisjoner i
ulike kulturer, vel vitende om at grensedragninger mellom
tradisjonsmusikk, folkemusikk, folkelig musikk, populærmusikk og endog
kunstmusikk er vanskelige og til dels problematiske å trekke. Konkret
har jeg noen tradisjonelle strengeinstrumenter som stammer fra arabisk,
tyrkisk og persisk kultur, fra angloamerikansk tradisjon, så vel som fra norsk og skandinavisk folkemusikk.
tyrkisk oud*
Oud er en pæreformet, korthalset lutt uten tverrbånd, som stammer fra middelhavsområdet og Midtøsten. Derfra ble den fra 900-tallet tatt med til den iberiske halvøya av maurerne og til store deler av det kristne Europa av korsfarerne. Ouden ble derved forløper for den europeiske lutten. Oud er fremdeles det viktigste instrumentet i arabisk musikk, og i tillegg til den vanlige arabiske ouden fins det syriske, persiske og tyrkiske varianter. Oud spilles med et langt, bøyelig plekter, kalt risha på arabisk, mizrap på tyrkisk og zakhme på persisk. Den tyrkisk ouden har vanligvis mindre kropp enn en typisk arabisk oud. Elleve strenger er vanlig; i fem strengekor med en enkelt drone eller bam teli i bassen. De fire høyeste korene er vanligvis stemt H e a d, mens de to laveste (drone-strengene) stemmes i henhold til hvilken makam og/eller toneart man spiller i, karakteren til musikken, og/eller personlig preferanse. Min oud er bygget av Vefa Aldemir og Ahmet Topan fra İzmir i Tyrkia.  
Luthier: Vefa Aldemir · Ahmet Topan
Opphavssted: İzmir, TR Datert: 24.10.2008 Mensur: 585 mm Oversadel: 38,8 mm Kammertone: 440 Hz Tresorter: Lokk av tyrkisk gran, 23 spon av ibenholt og mahogni Strenger: Aquila Oud, Turkish *
oktavmandolin / mandola De mest vanlige instrumentene i mandolinfamilien er mandolinen som er stemt likt en fiolin, mandola som tilsvarer bratsj, oktavmandolin som ligger en oktav under vanlig mandolin, og mandocello som er stemt som en cello. Mens klassiske, italienske eller napolitanske mandoliner har luttformet kropp bygget opp av staver eller spon, brukes det mest mandoliner med lett buet eller flat topp og bunn forbundet med sarg i folkelige musikkformer. Her hersker det dessuten en viss begrepsvariasjon siden det som over er betegnet som oktavmandolin gjerne også kalles oktavmandola. I henhold til denne logikken blir mandolaen med stemming tilsvarende bratsj kalt tenormandola. Endelig har folkemusikeren Ale Möller og luthieren Christer Ådin designet en femkorig nordisk mandola, også kalt låtmandola eller bas-cister. Selv om de går noe over i hverandre er det gjerne ulike klangkvaliteter og spilleteknikker som verdsettes i eksempelvis nordamerikansk, irsk, britisk, keltisk eller skandinavisk tradisjonsmusikk. Som for cittern har det utviklet seg en spesiell nordisk praksis ved at basskorene på oktavmandolinen ofte stemmes i oktaver med klassiske gitarstrenger som dypeste og stålstrenger som lyseste streng. Den canadiske luthieren Lawrence Nyberg bygger blant annet en serie mandolin-modeller som han karakteriserer som celtic; kjennetegnet av en stor og dyp kropp som gir en varm og fyldig tone, særlig om det kombineres med nordisk strengeoppsett. For å opprettholde diversiteten – eller forvirringen om man vil – representerer mitt Nyberg-instrument i så måte en mellomting mellom oktavmandolin og mandola (Nyberg betegner det som henholdsvis Small-ish Octave Mandolin og Celtic Mandola) og kan stemmes som begge ved simpelthen å bytte strenger.  Luthier: Lawrence Nyberg
*Opphavssted: Hornby Island, CA Datert: 2024 Mensur: 508 mm Oversadel: 35 mm Kammertone: 440 Hz Tresorter: Lokk av kystsequoia (redwood), sarg og bunn av indisk palisander, hals og hode av valnøtt, hodeplate og gripebrett av ibenholt, kantlister av flammet valnøtt Strenger: D'Addario
CITTERN Flatbunnet, metallstrenget cittern med fire eller flere strengekor var et populært, folkelig instrument over store deler av Europa fra 1500-tallet av. Cittern, eller cister, var for eksempel det instrumentet Carl Michael Bellman brukte til akkompagnement på 1700-tallet. Tradisjonell bygging og bruk av cittern har holdt seg lengst i Tyskland, blant annet under betegnelser som Halszither og Waldzither. Noe tilsvarende gjelder for de beslektede instrumentene cetara fra Korsika og guitarra portuguesa, hvor sistnevnte er selve signaturinstrumentet i fadomusikken. På 1970-tallet ble det utviklet en moderne cittern som ligner på mandola, oktavmandolin og irsk bouzoki, men med fem strengekor istedenfor fire. Dette instrumentet har blitt ganske utbredt i nord-amerikansk, irsk, britisk og skandinavisk – ikke minst svensk – folkemusikk. En særlig nordisk cittern-variant kjennetegnes av at basskorene stemmes i oktaver med klassiske gitarstrenger som dypeste og stålstrenger som lyseste streng. Det benyttes ulike åpne stemminger. Min cittern er bygget av Paul Hathway i London.  Luthier: Paul Hathway
Opphavssted: London, UK Datert: 2023 Mensur: 585 mm Oversadel: 45 mm Kammertone: 440 Hz Tresorter: Lokk av gran, kropp og hals av mahogny Strenger: Elixir Nanoweb, D'Addario EJ44 nylon
*
|
||||||
|
|
LANGELEIK etter nyere Valdresmodell
Tilbake til forsidenLangeleiken er et norsk folkemusikkinstrument som tidligere har vært i bruk over hele landet. Det er imidlertid kun i Valdres den har overlevd i ubrutt tradisjon helt fram til i dag. Langeleiken består av en lang resonanskasse som vanligvis har en melodistreng og sju bordunstrenger som kan være stemt på ulike måter. Strengene slås rytmisk an med snerten; et plekter av kubein. Denne langeleiken er bygget av luthier Harald Hougaard etter en nyere Valdresmodell.  Luthier: Harald Hougaard
Opphavssted: Moss, NO Datert: 2000 Mensur: 768 / 768 / 768 / 768 / 768 / 335 / 392 / 508 mm Kammertone: 440 Hz Strenger: Rudi sølvstål langeleikstrenger *
DULCIMER
Dulcimer er et siterinstrument som har slektninger over hele verden. Det fins to hovedtyper av så vel dulcimer som siter; de som spilles ved å slå på strengene med hammere, og de som klimpres med fingrene eller plekter. Godt kjent blant sistnevnte er Appalachian eller Mountain Dulcimer, som ble brukt i tradisjonell, nordamerikansk folkemusikk, og som har enkel eller dobbel melodistreng og to bordunstrenger. Den fikk imidlertid enda større utbredelse etter å ha blitt tatt i bruk av kjente musikere innen folk og folk rock, som Joni Mitchell. Min dulcimer er en pedagogisk variant som ble utviklet og produsert av den britiske musikeren John Pearse på 1970-tallet.  Luthier: John Pearse
Opphavssted: London, UK Datert: 1970-tallet Mensur: Mensur: 700 mm Kammertone: 440 Hz Strenger: John Pearse Dulcimer 5000 *
|