T R A D I S J O N S I N S T R U M E N T E R

Som tradisjonsinstrumenter regnes i denne sammenheng strengeinstrumenter som er utviklet og blir brukt innenfor folkelige musikktradisjoner i ulike kulturer, vel vitende om at grensedragninger mellom tradisjonsmusikk, folkemusikk, folkelig musikk, populærmusikk og endog kunstmusikk er vanskelige og til dels problematiske å trekke. Konkret har jeg noen tradisjonelle strengeinstrumenter som stammer fra arabisk, tyrkisk og persisk kultur, fra angloamerikansk tradisjon, så vel som fra norsk og skandinavisk folkemusikk.

*

tyrkisk oud

Oud er en pæreformet, korthalset lutt uten tverrbånd, som stammer fra middelhavsområdet og Midtøsten. Derfra ble den fra 900-tallet tatt med til den iberiske halvøya av maurerne og til store deler av det kristne Europa av korsfarerne. Ouden ble derved forløper for den europeiske lutten. Oud er fremdeles det viktigste instrumentet i arabisk musikk, og i tillegg til den vanlige arabiske ouden fins det syriske, persiske og tyrkiske varianter. Oud spilles med et langt, bøyelig plekter, kalt risha på arabisk, mizrap på tyrkisk og zakhme på persisk.

Den tyrkisk ouden har vanligvis mindre kropp enn en typisk arabisk oud. Elleve strenger er vanlig; i fem strengekor med en enkelt drone eller bam teli i bassen. De fire høyeste korene er vanligvis stemt H e a d, mens de to laveste (drone-strengene) stemmes i henhold til hvilken makam og/eller toneart man spiller i, karakteren til musikken, og/eller personlig preferanse.

Min oud er bygget av Vefa Aldemir og Ahmet Topan fra İzmir i Tyrkia.



Tyrkisk oud

Luthier: Vefa Aldemir · Ahmet Topan
Opphavssted: İzmir, TR
Datert: 24.10.2008
Mensur: 585 mm
Oversadel: 38,8 mm
Kammertone: 440 Hz
Tresorter: Lokk av tyrkisk gran, 23 spon av ibenholt og mahogni
Strenger: Aquila Oud, Turkish               

*

CITTERN

Flatbunnet, metallstrenget cittern med fire eller flere strengekor var et populært, folkelig instrument over store deler av Europa fra 1500-tallet av. Cittern, eller  cister, var for eksempel det instrumentet Carl Michael Bellman brukte til akkompagnement på 1700-tallet. Tradisjonell bygging og bruk av cittern har holdt seg lengst i Tyskland, blant annet under betegnelser som Halszither og  Waldzither. Noe tilsvarende gjelder for de beslektede instrumentene  cetara  fra Korsika og  guitarra portuguesa, hvor sistnevnte er selve signaturinstrumentet i fadomusikken.

På 1970-tallet ble det utviklet en moderne cittern som ligner på mandola, oktavmandolin og irsk bouzoki, men med fem strengekor istedenfor fire. Dette instrumentet har blitt ganske utbredt i nord-amerikansk, irsk, britisk og skandinavisk – ikke minst svensk – folkemusikk. En særlig nordisk cittern-variant kjennetegnes av at basskorene stemmes i oktaver med klassiske gitarstrenger som dypeste og stålstrenger som lyseste streng. Det benyttes ulike åpne stemminger. Min cittern er bygget av Paul Hathway i London.

Paul Hathway cittern
Luthier: Paul Hathway
Opphavssted: London, UK
Datert: 2023
Mensur: 585 mm
Oversadel: 45 mm
Kammertone: 440 Hz
Tresorter: Lokk av gran, kropp og hals av mahogny
Strenger: Elixir Nanoweb, D'Addario EJ44 nylon
f1
c1
f/f1
B/b1
F/f
010p
013p
023w/009p
A5036/013p
E6045/023w
*
 

LANGELEIK etter nyere Valdresmodell

Langeleiken er et norsk folkemusikkinstrument som tidligere har vært i bruk over hele landet. Det er imidlertid kun i Valdres den har overlevd i ubrutt tradisjon helt fram til i dag. Langeleiken består av en lang resonanskasse som vanligvis har en melodistreng og sju bordunstrenger som kan være stemt på ulike måter. Strengene slås rytmisk an med snerten; et plekter av kubein. Denne langeleiken er bygget av luthier Harald Hougaard etter en nyere Valdresmodell.
Langeleik
Luthier: Harald Hougaard
Opphavssted: Moss, NO
Datert: 2000
Mensur: 768 / 768 / 768 / 768 / 768 / 335 / 392 / 508 mm
Kammertone: 440 Hz
Strenger: Rudi sølvstål langeleikstrenger

*

DULCIMER

Dulcimer er et siterinstrument som har slektninger over hele verden. Det fins to hovedtyper av så vel dulcimer som siter; de som spilles ved å slå på strengene med hammere, og de som klimpres med fingrene eller plekter. Godt kjent blant sistnevnte er Appalachian eller Mountain Dulcimer, som ble brukt i tradisjonell, nordamerikansk folkemusikk, og som har enkel eller dobbel melodistreng og to bordunstrenger. Den fikk imidlertid enda større utbredelse etter å ha blitt tatt i bruk av kjente musikere innen folk og folk rock, som Joni Mitchell. Min dulcimer er en pedagogisk variant som ble utviklet og produsert av den britiske musikeren John Pearse på 1970-tallet.
Dulcimer
Luthier: John Pearse
Opphavssted: London, UK
Datert: 1970-tallet
Mensur: Mensur: 700 mm
Kammertone: 440 Hz
Strenger: John Pearse Dulcimer 5000

*

Tilbake til forsiden