p e r i o d e I N S T R U M E N T E R

I denne sammenheng betyr periodeinstrumenter stort sett kopier av eldre tiders instrumenter, som langt på veg er laget på samme måte som historiske forbilder og hvor man forsøksvis bruker opprinnelige spilleteknikker, strenger og så videre. I dette ligger et ideal om autentisk oppføringspraksis som har blitt framholdt av den såkalte tidligmusikkbevegelsen, selv om det like gjerne kan ses på som moderne rekonstruksjon og rekontekstualisering av historiske fenomener og praksiser. I mitt tilfelle er det tale om strengeinstrumenter med opphav i middelalder, renessanse, barokk og tidlig romantikk.

*

m i d d e l a l d e r I N S T R U M E N T E R


5-KORIG MIDDELALDERLUTT ETTER ARNAUT DE ZWOLLE

I middelalderen hadde lutten fire eller fem strengekor som ble spilt med plekter. Men i motsetning til arabisk
oud har den europeiske lutten fått tverrbånd av tarm. Min 5-korige lutt er bygget av den engelske luthieren James Marriage etter en modell beskrevet i et manuskript om musikkinstrumenter overlevert i håndskrift av astronomen og organisten Arnaut de Zwolle som levde på første halvdel av 1400-tallet.


Middelalderlutt
Luthier: James Marriage
Opphavssted: Hilton, UK
Datert: 08/2010
Mensur: 525 mm
Oversadel: 38,2 mm
Hz: 440
Tresorter: Lokk av alpegran, 9 spon av engelsk barlind, hals og gripebrett av tysk pæretre
Tverrbånd: Aquila L Gut Frets 0.80, 0.75, 0.70, 0.65, 0.65, 0.65, 0.60, 0.60
Strenger: Aquila New Nylgut NNG; Aquila Synthetic Wound Type D
g1      46NNG    
d1      56NNG
a        70NNG
g        79NNG
d/d1   104D/52NNG              

*
 

5-KORIG GITTERN ETTER HANS OTH

Gittern er et luttlignende instrument som først dukket opp på 1200-tallet. Men i motsetning til lutten består bunnen og halsen av ett trestykke som er uthulet før det påmonteres lokk og skrukasse. En gittern har vanligvis fire eller fem strengekor som spilles med plekter. Den finske luthieren Lauri Niskanen har bygget dette instrumentet etter et bevart historisk eksemplar som ble laget av Hans Oth på 1400-tallet.


Gittern
Luthier: Lauri Niskanen
Opphavssted: Tampere, FI
Datert: 2017
Mensur: 510 mm
Oversadel: 43,7 mm
Hz: 440
Tresorter: Lokk av gran, kropp av bjørk
Tverrbånd: Aquila L Gut 1.00, 0.90, 0.80, 0.70, 0.65, 0.65, 0.60, 0.60
Strenger: Aquila New Nylgut NNG; Aquila Synthetic Wound Type D
a1    44NNG
e1    54NNG   
c1    64NNG
g      85NNG
d      112D


*

lira / rebec

Lira, rebab og rebec er strykeinstrumenter med uthulet rund bunn og hals i ett stykke. Det eldste av disse er lira som vi kan finne portrettert på europeiske skulpturer og illustrasjoner fra midten av 1000-tallet. Rebaben kom antakelig fra Nord-Afrika på 1200-tallet. Den kjennetegnes av at en del av lokket er av skinn, mens rebec litt senere blir utformet som en syntese av de to foregående instrumentene. Størrelse og antall strenger kan variere på alle disse. I dag er det ganske vanlig bruke rebec som felles betegnelse på i hvert fall lira og rebec, men en forskjell er at liraen gjerne har flatt hode som stemmeskruene kommer opp gjennom, mens de på rebecen går inn fra sidene i et åpent, snekkeformet hode, som hos fiolinfamilien, som den nok også representerer et skritt i utviklingen fram imot.

Uansett om man kaller det lira eller rebec er dette instrumentet i sopranstørrelse, har tre strenger og er bygget etter middelaldersk ikonografi av musikeren og instrumentmakeren Sverre Jensen, som jeg spilte sammen i middelalderensemblet Schola Instrumentalis på slutten av 1970-tallet.

Rebec
Luthier: Sverre Jensen
Opphavssted: Oslo, NO
Datert: 1977
Mensur: 265 mm
Oversadel: 30 mm
Hz: 440
Tresorter: Lokk av gran
Strenger: Pyramid Soprano Rebec
a1   0.98
d1   1.14
g     0.81

*

PSALTER ETTER CANTIGAS DE SANTA MARIA

Psalter er et strengeinstrument i siterfamilien som kom til Europa fra den arabiske verden på 1200-tallet. Det kan ha variert i størrelse og antall strenger, men i middelalderen hadde det ofte en karakteristisk trapesform. Den engelske luthieren Paul Baker har bygget mitt psalter etter forbilde fra illustrasjoner i middelaldermanuskriptet Cantigas de Santa Maria, ofte tilskrevet den galisiske kongen Alfonso X 'den vise' (1221–1284).


Psalter
Luthier: Paul Baker
Opphavssted: Kingswinford, UK
Datert: 2020
Mensur: 10,7 / 11,7 / 12,8 / 13,8 / 14,9 / 15,9 / 17,0 / 18,1 / 19,1 / 20,2 / 21,2 / 22,3 / 23,3 / 24,4 / 25,5 mm
Hz: 440
Tresorter: Lokk av sedertre
Strenger: Pianostrenger
g3    10 thou = 0,254 mm
f3     10 thou = 0,254 mm
e3    10 thou = 0,254 mm
d3    12 thou = 0,3048 mm
c3    12 thou = 0,3048 mm
h2    12 thou = 0,3048 mm
a2    12 thou = 0,3048 mm   
g2    14 thou = 0,3556 mm
f2     15 thou = 0,381 mm
e2    16 thou = 0,4064 mm
d2    18 thou = 0,4572 mm
c2    18 thou = 0,4572 mm
h1    20 thou = 0,508 mm
a1    22 thou = 0,5588 mm
g1    22 thou = 0,5588 mm


*

r e n e s s a n s e I N S T R U M E N T E R


6-KORIG renessanselutt

I renessansen fikk lutten flere strengekor, fra seks kor på begynnelsen av 1400-tallet til opp til ti ved slutten av 1500-tallet. Det øverste koret, chanterellen, var imidlertid oftest en enkeltstreng. Den finske luthieren Lauri Niskanen har bygget denne 6-korige lutten etter eget design.


6-korig renessanselutt
Luthier: Lauri Niskanen
Opphavssted: Tampere, FI
Datert: 2020
Mensur: 540 mm
Oversadel: 53,1 mm
Hz: 440
Tresorter: Lokk av gran, 9 spon av figurert lønn, hals av 'bakt' bjørk
Tverrbånd: Aquila L Gut
Strenger: Aquila New Nylgut NNG; Aquila Synthetic Wound Type D; Pyramid Nylon

g1    0.50N / 50NNG
d1    56NNG 
a      79NNG
f       88NNG
c      116D / 62NNG
G/g   155D / 79NNG

a1    0.45N / 42NNG
e1    50NNG
h      64NNG
g      79NNG
d      108D
A/a   140D/68NNG

*

7-KORIG renessanselutt etter VVENDELIO VENERE 1592

Den første 7-korige lutten ble bygget av Hans Gerle i 1532, mens de eldste som er bevart stammer fra tiden rundt 1580. Denne lutten er bygget av tsjekkiske Jiří Čepelák etter en lutt fra 1592 av den italienske luthieren Vvendelio Venere, som virket i Padova fra om lag 1572 til 1611.

Venere 1592
Luthier: Jiří Čepelák
Opphavssted: Statenice, CZ
Datert: 2023
Mensur: 584 mm
Oversadel: 53 mm
Hz: 440
Tresorter: Lokk av gran, 25 spon av barlind
Tverrbånd: Aquila L Gut 1.0 (1), 0.9 (2, 3), 0.8 (4, 5, 6), 0.7 (7, 8, 9)
Strenger: Pyramid Nylon, Aquila New Nylgut NNG; Aquila Synthetic Wound Type D
g1    Pyramid 0.450 N
d1    50NNG   
a      64NNG
f       79NNG
c      108D
G/g   145D/70NNG
D/d   190D/91NNG

*

8-KORIG renessanselutt etter hans frei

Den første renessanselutten jeg kjøpte var denne, en såkalt 'made-in-Pakistan' lutt, som jeg har forsøkt å pimpe opp til å bli noenlunde spillbar. Selv om de til en viss grad kan være bygget etter historiske forbilder – denne er for eksempel inspirert av den betydelige luthieren Hans Frei som levde rundt 1500 – er noe av problemet med slike instrumenter at de produseres i relativt stort omfang av oud-makere som mangler både adekvate arbeidstegninger og håndverkstradisjoner, men ikke minst europeisk lønnsnivå. Ikke desto mindre kan de representere en rimelig inngang til tidlig musikk, med alle dilemmaer og paradokser det representerer.
8-korig renessanselutt
Luthier: Roosebeck
Opphavssted: Sialkot, PK
Datert: 2012, restaurert av PD i 2019
Mensur: 600 mm
Oversadel: 70,8 mm
Hz: 440
Tresorter: Lokk av gran,
11 spon av indisk palisander
Tverrbånd: Aquila LS Synthetic 100, 95, 90, 85, 80, 75, 70
Strenger: Aquila New Nylgut NNG; Aquila Synthetic Wound Type D
g1    42NNG
d1    50NNG   
a      66NNG
f       79NNG
c      108D
G/g   140D/68NNG
F/f    160D/76NNG
D/d   190D/91NNG

*

Viola da mano etter Girolamo dai Libri

På 1400- og 1500-tallet ble vihuela det ledende klimpreinstrumentet i Spania. Vihuelaen har flat bunn og gitarformet kropp. Nesten ingen spanske renessansekomponister komponerte egen luttmusikk, men siden antall strenger og stemming er likt med den 6-korige lutten som ellers dominerte i Europa på mesteparten av 1500-tallet, kan man uten videre spille musikk for vihuela på lutt, og dermed også luttmusikk på vihuela.

Viola da mano er den italienske ekvivalenten til spansk vihuela. Den mest åpenbare ulikheten er at kroppen gjerne har fasong som andre varianter av viola (for eksempel viola de arco, viola da braccio og viola da gamba). Om ikke like enerådende som vihuelaen i Spania, var viola da mano likevel så utbredt i 1500-tallets Italia at en ledende luttkomponist som Francesco Canova da Milano ga uttrykk for at hans musikk like gjerne kunne spilles på viola da mano som på lutt. Luthieren
Alexander Batov har (re-)konstruert en svært vellykket viola da mano-modell etter et maleri av den nord-italienske kunstneren Girolamo dai Libri (1474-1555).

Viola da mano
Luthier: Alexander Batov
Opphavssted: Lewes, UK
Datert: 2023
Mensur: 540 mm
Oversadel: 51 mm
Hz: 440
Tresorter: Lokk av gran, sarg av bubinga, bunn, hals og hode av lønn
Tverrbånd: Kürschner Fret Gut BD4100, BD095
Strenger: Aquila NNG; Aquila D; Aquila CD, Pyramid N

g1    0.50 N
d1    56NNG   
a      70NNG
f       88NNG
c/c1  115CD / 62NNG
G/g   155CD / 79NNG
a1    0.45N
e1    50NNG
h      64NNG
g      79NNG
d      108D / 54NNG
A/a   140D / 68NNG

*

renessansegitar etter Belchior Dias 1581

Den 4-korige renessansegitaren var i bruk på 1500- og 1600-tallet, før den ble videreutviklet til den 5-korige barokkgitaren. Selv om det er et noe begrenset solorepertoar for instrumentet er det som fins interessant, og renessansegitaren var populær både som hoffinstrument og blant folk flest, allsidig som den er til så vel akkompagnement, ensemble- som solospill.

Den finske luthieren Lauri Niskanen har bygget dette instrumentet etter modell av den berømte Belchior Dias-gitaren som ble bygget i Lisboa i 1581, og som i dag befinner seg i museet til Royal College of Music i London.

Dias 1  Dias 2


Luthier: Lauri Niskanen
Opphavssted: Tampere, FI
Datert: 2022
Mensur: 530 mm
Oversadel: 36,8 mm
Hz: 440
Tresorter: Lokk av gran, sarg av ibenholt, bunn med 7 bøyde staver samt hals og hode av sapelli
Tverrbånd: Aquila L Gut 0.75
Strenger: Aquila New Nylgut NNG
a1     42NNG   
e1     52NNG   
c1     62NNG
g/g1  82NNG/40NNG

*

B a r o k k I N S T R U M E N T E R


14-KORIG teorbe ETTER tieffenbrucker / Edlinger

Rundt 1600 ble lutten videreutviklet på en rekke måter. Som svar på særlig den nord-italienske musikalske stilutviklingen hvor behovet for akkompagnement over hele registeret økte, fikk lutten større omfang og flere strenger. På 1580-tallet kom derfor basslutten teorbe (italiensk  chitarrone) med forlenget hals og ekstra skrukasse for inntil en oktav diatoniske basstoner utenfor gripebrettet. Imidlertid førte det økte omfanget til noen praktiske utfordringer. På den ene siden måtte dype tarmstrenger enten være tykke, som klinger dårlig, eller lange, som klinger mye bedre. Altså måtte halsen forlenges for basstrengene utenfor gripebrettet. På den andre siden vil det store instrumentets strengelengde gjøre at de lyseste tarmstrengene lett brister, så derfor ble de to øverste korene stemt ned en oktav sammenlignet med renessanseluttens tradisjonelle stemming, den såkalte viel ton. Lysest klingende streng ble dermed den tredje øverste, noe som medførte en egen spilleteknikk.

Teorbe brukes til basso continuo i orkester og kammermusikk, men også til et begrenset, men interessant italiensk og fransk solorepertoar. Den italienske luthieren
Paolo Busato har bygget denne teorben etter et instrument av Magno Tieffenbrucker, Venezia ca. 1600, som igjen ble modifisert av Thomas Edlinger i Praha på 1720-tallet.


TeorbeTeorbeTeorbe
Luthier: Paolo Busato
Opphavssted: Padova, IT
Datert: 2021
Mensur: 730 / 1500 mm
Oversadel: 55 mm (+ 56 mm)
Hz: 415
Tresorter: Lokk av gran, 9 spon av brasiliansk palisander med kristtorn innleggslister, ibenholt-finert hals med kristtorn innleggslister på forlenger
Tverrbånd: Aquila L Gut 1.1, 1.0, 0.9, 0.8, 0.75, 0.65, 0.6, 0.6
Strenger: Aquila New Nylgut NNG; Aquila New Nylgut NGE, Aquila Synthetic Wound Type D
a     60NNG
e     79NNG
h     52NNG
g     66NNG
d     88NNG   
A     120D
G     128D   
F     73NGE
E     79NGE
D     85NGE
C     97NGE
H'    104 NGE
A'    116 NGE
G'    128 NGE

*

13-KORIG barokkLUTT ETTER hans frei c34

I Frankrike eksperimenterte man på begynnelsen av 1600-tallet med en rekke nye stemminger for barokklutten (ofte en ombygget renessanselutt) som nå gjerne hadde fått 11 kor. Rundt 1650 hadde man imidlertid kommet fram til en ny norm, hvor de seks øverste korene ble stemt i en d-moll akkord, og hvor de to øverste var enkle  chanterelle-strenger. Etter hvert ble antall strenger likevel utvidet til man endte opp med 13 kor på 1720-tallet. De aller dypeste strengene var da lengre og gikk utenfor gripebrettet, noe som enten fordret ekstra bassrytter eller forlenget svanehals. På dette tidspunktet hadde også tyngdepunktet for den barokke luttmusikken flyttet seg fra Frankrike til det tyskspråklige Europa, og med det fra den svært ornamenterte style brisé til en mer utadvendt melodisk stil.

Min barokklutt har 13 kor og er bygget av
James Marriage, basert på et originalinstrument etter Hans Frei som fins i Kunsthistorisches Museum i Wien.
13-korig baokklutt
Luthier: James Marriage
Opphavssted: Hilton, UK
Datert: 2019, bassrytter reparert av Lars Tørressen i 2020
Mensur: 673 / 732 mm
Oversadel: 80,2 mm (+ 22,1 mm)
Hz: 415
Tresorter: Lokk av alpegran med ibenholt kantlist, 11 spon av tysk pæretre med buksbom innleggslister, hals av svartvalnøtt, gripebrett av ibenholt
Tverrbånd: Aquila L Gut 0.90, 0.85, 0.80, 0.75, 0.70, 0.65, 0.65, 0.60, 0.55
Strenger: Aquila New Nylgut NNG; Aquila Synthetic Wound Type D; Aquila Loaded Synthetic Lute Bass Type CD
f1      42NNG  (alt. Pyramid nylon 0.45)
d1     50NNG   
a       62NNG
f        79NNG
d       94NNG   
A/a    125D/58NNG
G/g    140CD/66NNG   
F/f     155CD/73NNG
E/e    165CD/80CD   
D/d    190CD/85CD
C/C     210CD/100CD   
H'/H    200CD/97NNG
A'/A     220D/100CD

*

barokkgitar etter anonymt mallorkinsk instrument

Det fins dekning for å si at 5-korige gitarer var utbredt i Spania, Portugal og Frankrike fra andre halvdel av 1500-tallet, men det var i barokkperioden (1600-1750) at ulike varianter av denne gitartypen ble riktig populære over hele Europa, samt i koloniene i Latin-Amerika. Barokkgitaren har fem kor hvor det øverste er en enkeltstående  chanterelle  mens det fjerde (av og til også det tredje) er stemt i oktavavstand. Det femte koret er vanligvis stemt unisont én oktav opp sammenlignet med en moderne gitar. Barokkgitaren regnes likevel som den direkte forløperen for 6-strengsgitaren. Den brukes til ensemblespill, akkompagnement og solospill. Det fins et stort repertoar, særlig av franske, italienske og spanske komponister.

Luthier
Alexander Hopkins, som holder til på Menorca, beskriver denne barokkgitaren som en katalansk modell, bygget etter et anonymt forbilde fra Mallorca.


Hopkins barokkgitar
Luthier: Alexander Hopkins
Opphavssted: Maó-Mahón, ES
Datert: 2018
Mensur: 620 mm
Oversadel: 49,2 mm
Hz: 415
Tresorter: Lokk av gran, sarg og bunn av lønn og valnøtt
Tverrbånd: Aquila L Gut 0.90, 0.80, 0.70
Strenger: Aquila New Nylgut NNG; Aquila Synthetic Wound Type D
e1       44NNG
h         54NNG   
g         64NNG
d/d1    85NNG / 42NNG
A/a     
128D / 58NNG

*

t i d l i g - r o m a n t i s k e  g i t a r e r


tidlig romantisk gitar etter René François Lacôte

6-korige gitarer med doble strengekor ble utviklet omkring 1750. Det som kalles tidlig-romantisk gitar – med enkle strenger – ble imidlertid vanlig mot slutten av 1700-tallet. Og selv om Antonio de Torres designet det vi i dag forstår som moderne klassiske gitarer med større volum og dynamikk enn den tidlig-romantiske gitaren allerede fra 1850-årene, eksisterte de ulike byggemåtene parallelt gjennom hele det 19. århundre.

Denne gitaren er bygget av
James Marriage etter en original av den berømte parisiske luthieren René François Lacôte (1785-1855). Originalen befinner seg i University of Edinburghs instrumentsamling.
René François Lacôte
Luthier: James Marriage
Opphavssted: Hilton, UK
Datert: 2020
Mensur: 627 mm
Oversadel: 47,5 mm
Hz: 430
Tresorter: Lokk av alpegran, sarg og bunn av tidlig 1900-talls kubansk mahogni, hals av 'ibenholtisert' lønn
Strenger: Aquila Ambra 800

*

tidlig romantisk gitar etter Johann Georg Stauffer

Denne gitaren er bygget av den slovakiske luthieren Martin Okenica etter en original av den kjente wiener-luthieren Johann Georg Stauffer (1778-1853). Stauffers gitarer var nyskapende på den måten at han utviklet en justerbar hals og dessuten brukte han ofte en karakteristisk fasong på gitarens hode og stemmeskruer, som langt senere ble forbilde for noen av Fenders berømte elgitarer og basser.


Johann Georg Stauffer
Luthier: Martin Okenica
Opphavssted: Holíč, SK
Datert: 2019
Mensur: 614 mm
Oversadel: 45,5 mm
Hz: 430
Tresorter: Lokk av gran med kantlister av valnøtt, sarg og bunn av flammelønn med kantlister av valnøtt, hals og hode av flammelønn, Thomas Rubner stemmemekanikk etter Stauffers design fra 1825
Strenger: Aquila Alabastro 19C

*

romantisk gitar

Denne romantiske gitaren er av ukjent opphav, men er sannsynligvis bygget en gang i tidsrommet 1850-1900 i typisk fransk stil slik den ble utformet av mange kjente og ukjente luthierer i Mirecourt og Paris.
Romantisk gitar
Luthier: Anonym
Opphavssted: Ukjent, EUR
Datert: ca. 1850-1900, restaurert av Rémon Silvester Janisse i 2015 og PD i 2019
Mensur: 622 mm
Oversadel: 44,75 mm
Hz: 430
Tresorter: Lokk av gran, sarg og bunn av lønn
Strenger: Aquila Alabastro, Light Tension; Aquila Ambra 2000, Normal Tension; Aquila Ambra 800; Aquila Gut & Silk 800


*

Tilbake til forsiden