PORTUGAL

  Madeira

Madeira ligger i Atlanterhavet, drøye 60 mil rett vest for Marokko. Det er en portugisisk øygruppe, men siden 1976 har Madeira hatt delvis selvstyre, på samme måte som Azorene. Arkipelet består av to bebodde øyer, Ilha da Madeira med et areal på 737 km² og over en kvart million innbyggere, og Porto Santo på 42 km² og med bare 5000 fastboende. For øvrig fins de tre ubebodde øyene Ilhas Desertas et par mil øst for hovedøya, samt de mindre Ilhas Salvegens som faktisk ligger atskillig nærmere Kanariøyene enn Madeira. Begge disse utgjør i dag naturreservater. Madeira-arkipelet er resultat av vulkansk aktivitet i den midtatlantiske rygg, men det har ikke vært utbrudd på øyene i nyere tid. Man ser derfor få rester av kratere, lavastrømmer og lignende i landskapet, slik det er vanlig på de andre øygruppene i det som av og til kalles Makaronesia.
 

Øya Madeira reiser seg steil opp fra havet: Hele 90 % av landområdet ligger over 500 m.o.h. hvorav en tredjedel også rager over 1000 høydemeter. Alle fjellområder over 1300 m.o.h. samt laurbærskogen i 'tåkesonen' under dette og São Lourenço-odden helt mot øst utgjør Parque Natural da Madeira, som ble opprettet i 1982. Det er fjell og klipper over alt på Madeira. Mesteparten av kysten består av bratte havklipper, opp til godt over 500 meter høye. Det indre høyfjellsområdet består av to hoveddeler: Den østlige delen preges av en skarp og vill fjellrygg på rundt 1800 m.o.h. Her stiger også øyas høyeste topp, Pico Ruivo de Santana, opp til 1862 m.o.h. Mot vest domineres terrenget av det store, jevne fjellplatået Paúl da Serra. En rekke bratte og dype daler skjærer fra fjellene ned mot kysten rundt hele øya.

Madeira er også preget av en særegen form for landskapskultivering. Siden bosettingen på øya tok til på 1400-tallet, har folk (fram til 1761 ville det for en stor del si slaver) laget et storstilt system av vannkanaler – levadaer – som samler opp og fører vann rundt til hele øya. Det skal til sammen være 2100 km slike kanaler på Madeira. Levadaene er blant annet hogd inn i fjellsidene og ført gjennom lange tunneler ved hjelp av ulike epokers imponerende ingeniørkunst. De har vanligvis en oppmurt renneform som også gjør dem velegnet som vandringsleder omkring i alle øyas landskapsformer. Ellers kjennetegnes det bratte kulturlandskapet på Madeira av terrasser som er gravd ut i løpet av de århundrene det er drevet landbruk på øya. Et nyere kulturminnesmerke som gjør sterkt inntrykk er de to kunstferdige og spektakulære stiene som ble anlagt mellom, over, rundt og gjennom Madeiras aller høyeste topper på slutten av 1960-tallet. Ved å hogge stier inn i de loddrette fjellveggene, forme trinn i stupbratte opp- og nedstigninger, sikre med rekkverk over svimlende egger, og til og med grave flere hundremeterlange tunneler gjennom uframkommelige klipper og massiver, har øyboerne gjort et helt eksepsjonelt turterreng tilgjengelig for i hvert fall relativt kondisjons- og høydesterke fotturister.